Blomstereng

En blomstereng er et åpent område hvor det vokser mange ulike arter av blomster og gress. I en blomstereng finner du ikke bare planter, men også insekter og andre dyr som besøker blomstene, løper på jorda eller graver seg fram mellom planterøttene. Om høsten kan du til og med se sopp stikke fram mellom plantene. Blomsterenga er et av økosystemene våre med flest arter.

‍

Miljøet i blomsterenga

Tenk deg at du en sommerdag følger en sti i skogen og kommer ut på en åpen blomstereng. Gresset stryker deg langs leggen når du går, og humler og sommerfugler lander på og letter fra blomstene. Ute i blomsterenga kjenner du at sola varmer mer enn i skogen, og du merker at det blåser litt. I blomsterenga er det lite trær og busker som stopper vind og solstråler. Om natta er derimot sola borte, og det blir enda kaldere ute i blomsterenga enn inne i skogen. Blomsterenga er et annet miljø enn skogen.

Vi skaper blomsterengene

De fleste steder hvor du finner blomsterenger, skulle det vært en skog. Så fort trærne får muligheten, vil de strekke seg mot himmelen og skygge for blomstene. Blomsterenger finnes fordi vi mennesker hver høst slår(kutter) gresset, blomster og trær som dukker opp i enga. Plantene brukes som mat til husdyr om vinteren. Når husdyr som storfe (kuer), sauer, geiter og hest beiter i enga, sørger de også for å holde trærne borte, slik at de små blomsterplantene kan strekke seg mot sola hver vår. Under ser du en film som viser slått av en blomstereng med ljå, tørking og lagring av høyet.

‍

‍

Plantenæringsstoffer i blomsterenga

Planter får energien sin fra sola, men de trenger også andre stoffer for å bygge opp kroppene sine. Disse stoffene henter de fra jorda, og vi kaller dem plantenæringsstoffer. Ulike plantearter har forskjellige krav til plantenæringsstoffer. Noen plantearter vil for eksempel ha mye kalium (K) i jorda, mens andre vokser veldig fort hvis de får mye nitrogen (N). Sammen med mengden vann og sollys, bestemmer mengden av ulike næringsstoffer hvor ulike plantearter kan bo. I en blomstereng er det vanligvis ganske lite plantenærings stoffer, og de fleste plantene som vokser her, er spesialister på å vokse uten mye næring.

Jorda pH

Plantearter har ulike krav til hvor surt eller basisk vannet i jorda bør være. De fleste planter trives når pH i jorda er rundt 6 til 7.Noen arter trives også når jorda er litt mer basisk (pH 7-8), som blodstorknebb,mens andre arter liker surere jord, som blåbær og tyttebær (pH 4-5). Plantene i blomsterenga har også ulike krav til hvor sur eller basisk jorda bør være. Mange av de sjeldneste artene som lever i blomsterenger trives kun hvor pH er ganske høy.

‍

‍

‍

Planter i blomsterenga

I en blomstereng finner vi planter som liker mye sollys, ofte litt tørr jord og ikke så mye plantenæring. Plantene er ofte lave og kan ha alt fra store, fargerike blomster til nesten usynlige blomster.

Plantespiserne i blomsterenga

En blomstereng er ikke bare voksested for planter, men også bosted for dyr. Mange av dyrene lever av plantene i enga. Legger du deg ned i en blomstereng en varm sommerdag hører du humler og bier summe over deg på jakt etter blomstenes pollen og nektar. Kanskje ser du en blomsterflue lande lydløst eller en sommerfugl som elegant ruller sammen snabelen etter å ha slurpet i seg nektar. Snur du hodet og kikker rett inn i den ville skogen av urter og gress,legger du kanskje merke til en fargerik og hårete larve som spiser på en av plantene. Om noen dager eller uker skal denne larven bli en vakker sommerfugl!

Der er ikke bare insekter som forsyner seg av plantene. Om du er ute tidlige på morgenen, i skumringen, kan du se rådyr eller hjort som beiter på gress og urter i enga. Under dem svinser mus på leting etter frø eller grønne plantedeler. Kanskje ser du en hare som titter litt bekymret rundt seg, mens den knasker i seg et friskt blad. Senere på dagen, når sola titter fram, dukker det fugler opp for å lete etter frø og frukter som allerede er modne.

Omtrent alle planteartene du finner i en eng, spises av ett eller annet stort eller lite dyr. Hver av planteartene i en eng er derfor starten på en næringskjede, og engene er hjem for mange planteetere, både insekter, pattedyr og fugler.

Rovdyrene i enga

Mens planteetere forsyner seg blomster og gress i enga, gjemmer rovdyrene seg og venter på neste kjøttfulle måltid. Rovinsekter og edderkopper jakter på og spiser smådyr av mange slag. Rødreven kaster seg over alt fra insekter til rådyrkalver, mens røyskatten hopper etter mus og piggsvinet setter tennene i både insekter, snegler og til og med bær.

Over dem flyr fugler som falker, hauker og ugler på jakt etter smågnagere, fugler og insekter. Under dem sitter frosker og padder og venter, mens huggormen og buormen sniker seg gjennom gresset på leting etter smågnagere, fugleegg og insekter.

Nedbryterne i enga

Nedbrytere spiser og bryter ned døde planter og dyr, og dermed sørger de for at næringsstoffene i døde organismer blir tilgjengelige for andre planter og dyr. I blomsterenga finner du nedbrytere som meitemark, insekter og andre leddyr. Meitemark forvandler døde planter til næringsrik jord og lager små ganger som hjelper luft og vann å trenge inn i jorda. Insekter og andre leddyr som tusenbein og midd spiser og bryter ned både døde planter og dyr. I tillegg finnes det sopp og bakterier i enga som tar seg av plante- og dyrerester som de andre nedbryterne ikke har klart å bryte ned.